Jeg spiser hjertet mitt alene.
(I eat my heart out alone.)
I "Reading Lolita in Teheran" reflekterer Azar Nafisi over sine opplevelser som litteraturprofessor i Iran, der hun navigerer i livets kompleksiteter under et undertrykkende regime. Memoaret fletter sammen hennes kjærlighet til litteratur med studentene, og avslører hvordan bøker gir trøst og en form for motstand mot tyranni. Gjennom diskusjonene sine om klassiske verk avslører Nafisi litteraturkraften til å fremkalle dype følelser og fremme forbindelser blant elevene hennes.
Sitatet "Jeg spiser hjertet mitt ut alene" omslutter ensomheten og lengselen etter tilkobling som gjennomsyrer Nabokovs verk og Nafisis eget liv. Den understreker isolasjonen som enkeltpersoner følte i undertrykkende samfunn, der personlige lidenskaper og ønsker ofte blir undertrykt. Nafisis fortelling illustrerer hvordan litteratur blir et tilfluktssted, slik at hun og studentene hennes kan utforske sine innerste følelser og konfrontere deres realiteter mens de smi en følelse av fellesskap gjennom delte fortellinger.