Du leser ikke Gatsby, sa jeg, for å lære om utroskap er bra eller dårlig, men for å lære om hvor kompliserte problemer som utroskap og troskap og ekteskap er. En stor roman øker sansene og følsomheten din for livets kompleksiteter og enkeltpersoner, og forhindrer deg fra selvrettferdigheten som ser moral i faste formler om godt og ondt.
(You don't read Gatsby, I said, to learn whether adultery is good or bad but to learn about how complicated issues such as adultery and fidelity and marriage are. A great novel heightens your senses and sensitivity to the complexities of life and of individuals, and prevents you from the self-righteousness that sees morality in fixed formulas about good and evil.)
I Azar Nafisis memoar, "Reading Lolita in Teheran", understreker hun at litteratur, spesielt romaner som "The Great Gatsby", tjener ikke til å gi enkle moralske dommer, men for å utforske de intrikate menneskelige opplevelsene rundt temaer som Adulskap og troskap. Ved å engasjere seg dypt med disse fortellingene, kan leserne bedre sette pris på de nyanserte realitetene i liv og forhold i stedet for å overholde stive moralske koder.
Nafisi argumenterer for at stor litteratur beriker vår forståelse og emosjonelle følsomhet, og fremmer en mer dyp bevissthet om menneskelig kompleksitet. Denne tilnærmingen oppmuntrer selvrefleksjon og hjelper enkeltpersoner å bevege seg bort fra forenklede synspunkter på moral, noe som gir et dypere engasjement med de etiske dilemmaene som står overfor i det virkelige liv.