Jeg forklarte at de fleste store fantasi var ment å få deg til å føle deg som en fremmed i ditt eget hjem. Den beste fiksjonen tvang oss alltid til å stille spørsmål ved hva vi tok for gitt. Den stilte spørsmål ved tradisjoner og forventninger når de så ut til å være uforanderlige.
(I explained that most great works of the imagination were meant to make you feel like a stranger in your own home. The best fiction always forced us to question what we took for granted. It questioned traditions and expectations when they seemed to immutable.)
I "Reading Lolita in Teheran: A Memoir in Books", forfatter Azar Nafisi diskuterer den transformative litteraturkraften. Hun antyder at store fantasifulle verk ofte fremkaller følelser av fremmedgjøring, og ber leserne om å vurdere sine egne omgivelser og tro på nytt. Denne følelsen av å være en fremmed i kjente omgivelser oppmuntrer til en dypere introspeksjon om ens liv og verdier.
Nafisi understreker at de mest effektive skjønnlitterære utfordrer leserne til å stille spørsmål ved langvarige tradisjoner og samfunnsnormer, spesielt når de virker uten tvil. Ved å be denne typen refleksjoner fungerer litteratur som et kraftig verktøy for selvoppdagelse og samfunnskritikk.