Jeg er ikke en perfekt spiller.
(I'm not a perfect player.)
Å erkjenne ufullkommenhet er et tegn på ydmykhet og selvbevissthet. Det minner oss om at ingen er feilfrie og at vekst ofte stammer fra å erkjenne våre egne mangler. Å omfavne denne tankegangen lar oss fokusere på kontinuerlig forbedring i stedet for perfeksjon, noe som kan være både motiverende og frigjørende. Det oppmuntrer til motstandskraft, ettersom tilbakeslag blir sett på som en del av læringsprosessen, og fremmer autentisitet i våre sysler.