Å late som, så hun på hagen, 'er ikke sannheten.''Men du sa to sanne ting, ikke sant? En, du hater denne jenta. To, du vil at hun skal føle seg bedre. Hvis du bestemmer deg for at den som ønsker sannheten er viktigere enn den hatende sannheten, bare fortell henne at du har tilgitt henne, selv om du ikke har det. Hun ville i det minste følt seg bedre. Kanskje det ville få deg til å føle deg bedre også.
(Pretending,' she looked at the garden, 'is not the truth.''But you said two true things, right ? One, you hate this girl. Two, you want her to feel better. If you decide that the wanting truth's more important than the hating truth, just tell her you've forgiven her, even if you haven't. At least she'd feel better. Maybe that'd make you feel better too.)
I denne passasjen reflekterer taleren over sannhetens natur og implikasjonene av å late som. De antyder at mens man kanskje hater en annen person, er det også mulig å virkelig ønske at personen skal føle seg bedre. Denne interne konflikten fremhever kompleksiteten i menneskelige følelser og relasjoner, der motstridende følelser kan eksistere side om side.
Foredragsholderen oppmuntrer ideen om å prioritere ønsket om andres velvære fremfor de negative følelsene av hat. Ved å velge å tilgi, selv om følelsene ikke er ekte, kan handlingen med å utvide tilgivelse føre til helbredelse for begge involverte parter. Dette perspektivet peker på den transformative kraften i å prioritere vennlighet og medfølelse fremfor harme.