Kurt Vonnegut Jr. husker en opplevelse under en tale på Library of Congress på begynnelsen av 1970 -tallet. Midtveis i presentasjonen hans utfordret et publikummedlem ham og stilte spørsmål ved hans autoritet til å innpode kynisme og pessimisme i USAs ungdom. Denne uventede konfrontasjonen etterlot Vonnegut målløs, og fikk ham til å gå ut av scenen uten et tilfredsstillende svar.
Dette øyeblikket gjenspeiler kompleksitetene ved å være en offentlig skikkelse og leder. Det fremhever ansvaret som følger med å påvirke yngre generasjoner og utfordringen med å adressere deres bekymring for verden. Vonneguts ærlige anerkjennelse av hans manglende evne til å svare demonstrerer både sårbarhet og vekten av den offentlige diskursen om samfunnsholdninger.