George Washington hadde de fysiske egenskapene og psykologiske styrker som er nødvendige for ledelse under den amerikanske revolusjonen. Han utstrålte en naturlig overlegenhet og selvtillit som eliminerte behovet for selvberettigelse. Hans tidligere erfaringer som en yngre offiser lærte ham å stole på sin befalende tilstedeværelse snarere enn ord, slik at han kunne legemliggjøre håp og ambisjoner fra de rundt ham.
Over tid utviklet Washington seg fra en mer frittalende skikkelse i ungdommen til en stille leder hvis bare eksistens inspirerte lojalitet og beundring. Denne transformasjonen gjorde ham i stand til å bli en samlende figur, som representerer forskjellige idealer og ambisjoner, og effektivt samler folk til å støtte årsaken til amerikansk uavhengighet.