Jeg tenkte på moren min og hennes kloke råd. Hun hadde alltid vært der for meg. Selv når jeg var på mitt verste. Hun fikk meg til å ville bli en bedre sønn.
(I thought of my mother and her wise advice. She'd always been there for me. Even when I was at my worst. She made me want to be a better son.)
Fortelleren reflekterer over morens dype innflytelse gjennom hele livet. Hennes visdom og urokkelige støtte har vært en konstant kilde til styrke, spesielt i hans vanskelige øyeblikk. Det er tydelig at hennes veiledning har formet ham til personen han streber etter å være.
Dette forholdet understreker temaet familiær kjærlighet og ønsket om personlig vekst. Fortellerens erkjennelse av å ville være en bedre sønn fremhever det dype båndet og den positive effekten en forelder kan ha på barnets karakter og ambisjoner.