Å høre betydde ikke eierskap. Du var ikke noens eiendom. Be Syllable handlet om eksistens: å være deg selv og å være på et spesielt sted som ingen andre kunne okkupere i familien din bortsett fra deg. Den lange delen handlet om hjertet, et sted i hjertet der en familie møttes og bodde sammen. De stilte ikke bare opp med hverandre. De lengtet etter hverandre. Å høre til var ikke en sinnstilstand, men en hjertetilstand.
(To belong did not mean ownership. You were not someone's property. The be syllable was about existence: to be yourself and to be in a special place that no one else could occupy within your family except you. The long part was about the heart, a place in the heart where a family met and lived together. They didn't just put up with each other. They longed for each other. To belong was not a state of mind but a state of heart.)
Tilhørighet er et konsept som overskrider bare eierskap eller besittelse. Det handler grunnleggende om eksistens og identitet i en familieenhet. Hver person har et unikt og uerstattelig sted som ingen andre kan fylle, noe som betyr essensen av å være seg selv i et delt miljø. Denne ideen fremhever at tilhørighet ikke handler om å være noens eiendom, men om å delta i et familiært bånd som er dypt personlig og meningsfull.
Videre innebærer ekte tilhørighet emosjonelle forbindelser som går utover toleranse. Det betyr en lengsel og en autentisk forbindelse mellom familiemedlemmer, der kjærlighet og kjærlighet blomstrer. I stedet for å være en mental tilstand, beskrives tilhørighet som en inderlig opplevelse, der en familie virkelig lengter etter hverandre. I hovedsak handler det om å skape et delt rom i hjertet som pleier forhold og fremmer ekte kjærlighet og slektskap.