Sitatet fremhever et skifte i samfunnsroller og forventninger til ridderlighet og kjønnsdynamikk. Det antyder at tradisjonelle forestillinger om ridderlighet, ofte preget av menn som redder kvinner, er utdaterte. I samtidssamfunnet er kvinner stadig mer dyktige og uavhengige, noe som betyr at de ikke lenger krever samme type redning som en gang var vanlig.

Denne evolusjonen gjenspeiler en bredere forståelse av styrke og byrå, og understreker at enkeltpersoner, uavhengig av kjønn, kan navigere i sine egne utfordringer. Foredragsholderen indikerer at selv om ideen om ridderlighet gjenstår, har manifestasjonen endret seg, og tilpasset seg moderne realiteter der kvinner som Helene har sin egen kraft og autonomi.