Jeg har bare innbilt meg at det virkelig var meg du ville ha, og at jeg skulle bli her for alltid og alltid. Det var en stor trøst så lenge det varte. Men det verste med å forestille seg ting er at tiden kommer når du må stoppe og det gjør vondt.
(I've just been imagining that it was really me you wanted after all and that I was to stay here for ever and ever. It was a great comfort while it lasted. But the worst of imagining things is that the time comes when you have to stop and that hurts.)
Sitatet gjenspeiler den dype lengselen og fantasien som karakteren opplever, som ser for seg å bli ønsket og verdsatt i det uendelige. Denne forestilte virkeligheten gir en følelse av trøst og glede, og antyder en lengsel etter forbindelse og tilhørighet. Ideen om å bli for alltid fremhever et ønske om stabilitet i forhold.
Sitatet berører imidlertid også fantasiens bittersøte natur. Til slutt blekner drømmen, noe som fører til uunngåelig smerte når virkeligheten setter inn. Dette understreker de følelsesmessige utfordringene med håp og vanskeligheten med å konfrontere en situasjon som ikke stemmer overens med ens ønsker, og fremhever et gripende aspekt ved menneskelig opplevelse.
