I historien som involverer von igelfeld, uttrykker en karakter at han aldri har engasjert seg i å spille et bestemt spill eller aktivitet. Denne kommentaren gjenspeiler hans sans for humor og nonchalant holdning til å delta i konkurransedyktige sysler. Til tross for hva andre kan forvente, har han en tendens til å finne tilfredshet i sin egen tilnærming til livet, kanskje prioritere intellektuelle sysler fremfor rekreasjonsmessige.

Denne uttalelsen fungerer som en kommentar til arten av lek og konkurranse. For Von Igelfeld er ikke ideen om å spille en sentral del av identiteten hans, og fremhever hans unike perspektiv. Hans karakter utstråler sjarm og vidd, og viser at man kan omfavne en tydelig livsstil mens han fremdeles navigerer i kompleksitetene i sosiale interaksjoner.