Epictetus understreker viktigheten av ydmykhet i jakten på selvforbedring. Han antyder at man skal være villig til å bli oppfattet som tåpelig av andre når det gjelder overfladiske saker. Dette fremhever verdien av å prioritere personlig vekst fremfor offentlig oppfatning, og oppfordrer enkeltpersoner til å gi slipp på behovet for å bli sett på som kunnskapsrike eller viktige.
Filosofen oppfordrer leserne til å forbli skeptiske til sin egen status og evner, selv når andre kan beundre dem. Denne selvdistrusten kan fremme et kritisk tankesett som støtter kontinuerlig læring og utvikling. Ved å erkjenne våre egne begrensninger, åpner vi oss for ekte visdom og forståelse.