I Damaskus flyplass hadde hun blitt ydmyket av det hun ble antatt å være, og da hun kom hjem, følte hun seg sint på grunn av det hun kunne ha vært.
(In the Damascus airport she had been humiliated by what she was assumed to be, and when she returned home, she felt angry because of what she could have been.)
I "Reading Lolita in Teheran" deler Azar Nafisi sine erfaringer med å bli undersøkt og nedanet på Damaskus lufthavn basert på antagelser om hennes identitet. Dette øyeblikket fremhever de bredere temaene for dom og samfunnsforventninger som mange individer, særlig kvinner, står overfor. Ydmykelsen hun tålte, gjenspeiler omstendighetene sine og stereotypiene som ble lagt på henne, og understreket kampen for selvidentitet midt i ytre oppfatninger.
Da han kom hjem, takler Nafisi følelser av sinne, ikke bare for ydmykelsen hun møtte, men også for mulighetene og potensialet hun føler at hun har mistet. Denne følelsen av tapt mulighet taler til en dypere lengsel etter autonomi og selvuttrykk. Gjennom sin fortelling illustrerer hun den dype virkningen av samfunnsbegrensninger for personlig identitet og motstandskraften som kreves for å konfrontere slike utfordringer.