De ble til og med en kilde til moro, i en slik grad at Tita i løpet av hennes barndom ikke tydelig skilte tårene fra latter fra tårer fra gråt. For henne var latter en måte å gråte på.
(They even became a source of fun, to such a degree that during her childhood Tita did not clearly differentiate tears from laughter from tears from crying. For her, laughing was a way of crying.)
I "Like Water for Chocolate" opplever karakteren Tita en dyp sammenflytting av følelser, spesielt latter og tårer. Barndommen hennes er preget av så dype følelser at hun synes det er utfordrende å skille mellom gledelig latter og sorgfull gråt. Denne blandingen av følelser gjenspeiler kompleksiteten i hennes opplevelser og interaksjoner i hennes familie og samfunnsmessige forventninger.
Titas forståelse av latter som en form for gråt illustrerer hvor nært beslektet glede og sorg kan være i livet hennes. Dette emosjonelle samspillet antyder en dyp forbindelse til hennes identitet og kampene hun står overfor, og avslører måtene følelsene hennes er intrikat knyttet til hennes opplevelser og hennes reise gjennom fortellingen.