Er det mulig å skrive en ærbødig roman, sa Nassrin, og å ha det bra? Dessuten er kontoret med leseren at dette ikke er virkelighet, det er en oppfunnet verden. Det må være noe sprengningsområde i livet, la hun til kryss, hvor vi kan være krenkende, for Guds skyld.
(Is it possible to write a reverent novel, said Nassrin, and to have it be good? Besides, thecontract with the reader is that this is not reality, it's an invented world. There must be some blastedspace in life, she added crossly, where we can be offensive, for God's sake.)
Nassrin stiller spørsmål ved om en roman kan være både respektfull og god, og fremhever en spenning mellom ærbødighet og kreativitet i historiefortelling. Hun mener at fiksjon er et forestilt rike, der forfattere kan utforske ideer fritt uten å bli begrenset av forventningene til virkeligheten.
Hun argumenterer for nødvendigheten av å ha plass i litteratur til å uttrykke krenkende eller dristige ideer, og antyder at kunsten skal gi rom for provokasjon og utfordring. Dette perspektivet understreker viktigheten av kreativ frihet og forfatterens rolle i å skyve grenser innenfor oppfant verdener.