Isabel fant glede i samtaler som slynget seg uventet, og satte pris på en følelse av lekenhet i dialog. Hun trodde at mange mennesker hadde en tendens til å nærme seg diskusjoner for alvorlig og bokstavelig, noe som dempet kreativiteten i samspillet.
Hennes preferanse for lystige utvekslinger gjenspeiler hennes ønske om en mer engasjerende og finurlig kommunikasjonsmåte, og fremhever hennes takknemlighet for nyansene i språk og gleden som finnes i forskjellige samtaleveier.