Det gjorde ikke noe han var strålende og dedikert og god. Han var et barn. Han var ung. Nei, det er han ikke, tenkte Ender. Liten, ja. Bur Bean har vært gjennom en kamp med en hel hær avhengig av ham og soldatene han ledet. og han opptrådte strålende, og vant. Det er ingen ungdom i det. Ingen barndom.
(It didn't matter he was brilliant and dedicated and good. He was a child. He was young.No he isn't, thought Ender. Small, yes. Bur Bean has been through a battle with a whole army depending on him and on the soldiers that he led. and he performed splendidly, and the won. There's no youth in that. No childhood.)
I "Ender's Game" kjemper hovedpersonen Ender med oppfatningen av ungdom kontra modenhet. Mens andre ser på Bean som bare et barn, innser Ender at Bean har bevist seg i kamp, ledet en hær og oppnådd seier. Denne opplevelsen fjerner forestillingen om barndom, og viser at evner og ansvar kan eksistere hos unge individer.
Ender tenker på de ofte motstridende synene på alder og kompetanse. Han forstår at evnene og prestasjonene til unge individer som Bean overskrider årene deres, og gjenspeiler en dybde av erfaring som motsier ungdommen deres. Denne erkjennelsen gir anledning til en dypere vurdering av hvordan samfunnet oppfatter og undervurderer potensialet til de unge.
