Isabel reflekterer over den betydningsfulle rollen som privilegium spiller for å forme individers skjebner, noe som antyder at mange havner i sine respektive situasjoner som ikke er på grunn av deres egen fortjeneste eller hardt arbeid, men snarere på grunn av heldige omstendigheter. Denne erkjennelsen reiser spørsmål om rettferdigheten i samfunnsstrukturer, og understreker at muligheten til muligheter ofte er en illusjon.
Hun vurderer hvordan vilkårlige faktorer, som ens bakgrunn eller tilfeldige livshendelser, drastisk kan endre stier i livet. Dette perspektivet oppfordrer til en dypere vurdering av hvordan flaks flekker sammen med suksess, noe som fører til en revurdering av hva som virkelig utgjør prestasjoner i samfunnet.