Kurt Vonnegut reflekterer over en samtale med den avdøde forfatteren Joseph Heller på en overdådig fest som er arrangert av en milliardær. Under utvekslingen deres bringer Vonnegut opp sammenligningen mellom Hellers ikoniske roman "Catch-22" og formuen til deres velstående vert, og fremhever forskjellen i rikdom og suksess. I stedet for å uttrykke misunnelse, svarer Heller med selvtillit og innsikt, og antyder at han har noe mer verdifullt enn penger.
Dette samspillet understreker temaene for kunstnerisk integritet og den iboende verdien av kreativitet som overskrider økonomisk suksess. Hellers kommentar understreker at ekte verdi ligger i opplevelser og prestasjoner som rikdom ikke kan gjenskape, og illustrerer en dyp forståelse av hva det vil si å være kunstner og en tenker.