Empati er Gasbys hjerte, som mange andre romaner. Det er ikke noe mer ombygd enn å være blind i møte med andres problemer og smerter.
(Empathy is Gasby's heart, like many other novels. There is nothing more reproven than being blind in the face of the problems and pains of others.)
I Azar Nafisis "Reading Lolita in Teheran: A Memoir in Books" fremstår empati som et sentralt tema, i likhet med sin rolle i mange litterære verk. Karakterer i denne fortellingen viser viktigheten av å forstå og erkjenne kampene som andre står overfor, og understreker at det er en av de mest kritiserte manglene å vri det blinde øye for noens smerte. Nafisi argumenterer for at ekte forbindelse og forståelse stammer fra vår evne til å empati med de rundt oss.
Denne utforskningen av empati er avgjørende ikke bare i litteratur, men også i det virkelige liv. Nafisi antyder at å gjenkjenne og adressere vanskene som andre tåler, fremmer en dypere menneskelig forbindelse. Behovet for empati blir enda mer uttalt i undertrykkende miljøer, der tendensen til å overse andres lidelse kan føre til en mer dyp frakobling blant mennesker. I hovedsak illustrerer fortellingen at empati er essensiell for både individuell vekst og kollektiv solidaritet.