Liberalismen i seg selv har mislyktes, og av en ganske god grunn. Det har blitt for ofte kompromittert av menneskene som representerte det.
(Liberalism itself has failed, and for a pretty good reason. It has been too often compromised by the people who represented it.)
Liberalisme, som en ideologi, har kjempet for å oppnå sine tiltenkte mål på grunn av påvirkning fra de som hevder å opprettholde dets prinsipper. Kompromistene som disse representantene har gjort, har ført til en fortynning av kjerneverdiene som liberalismen tar sikte på å fremme, for eksempel likhet og sosial rettferdighet. Denne unnlatelsen av å opprettholde integriteten har resultert i desillusjonering blant støttespillere og en oppfatning om at liberalisme ikke har levd opp til sine løfter.
Hunter S. Thompson kritiserer i sin bok "Fear and Loathing on the Campaign Trail '72," dette fenomenet ved å fremheve hvordan de ved makten ofte sviker selve idealene de tar til orde for. Frakoblingen mellom liberale politikere og deres grunnleggende tro har hindret fremgang og fremmet kynisme blant publikum, noe som førte til en revurdering av liberalismens effektivitet i å ta opp samfunnsspørsmål.