McGovern gjorde noen dumme feil, men i sammenheng virker de nesten useriøse sammenlignet med tingene Richard Nixon gjør hver dag i livet hans, med vilje, som et spørsmål om politikk og et perfekt uttrykk for alt han står for. Jesus! Hvor vil det ende? Hvor lavt må du bøye deg i dette landet for å være president?
(McGovern made some stupid mistakes, but in context they seem almost frivolous compared to the things Richard Nixon does every day of his life, on purpose, as a matter of policy and a perfect expression of everything he stands for.Jesus! Where will it end? How low do you have to stoop in this country to be President?)
I "Frykt og avsky på kampanjesporet '72," Hunter S. Thompson reflekterer over det politiske landskapet under valget, særlig med fokus på George McGovern og Richard Nixon. Thompson antyder at mens McGovern tok noen tvilsomme valg, virker disse feilene mindre når de ble sammenstilt med Nixons bevisste og systemiske handlinger. Han argumenterer for at Nixons atferd legemliggjør en urovekkende tilnærming til styring, og avslører en mørkere side av politisk ledelse.
Thompsons kommentar reiser kritiske spørsmål om de moralske standardene og forventningene til de med makten. Han uttrykker vantro på lengden som politikere må gå for å skaffe og opprettholde presidentskapet, noe som antyder en gjennomgripende korrupsjon som stiller spørsmål ved integriteten til amerikansk politikk. Hans forfatterskap fanger kampanjens svulstige natur og fremhever spenningen mellom de to kandidatene som symbolsk for et større samfunnsspørsmål.