Mental bønn etter min mening er ikke noe annet enn en intim deling mellom venner, det betyr å ta seg tid ofte til å være alene med ham som vi vet elsker oss. Det viktige er ikke å tenke mye, men å elske mye, og det gjør det som best motiverer deg til å elske. Kjærlighet er ikke stor glede, men ønske om å behage Gud i alt.
(Mental prayer in my opinion is nothing else than an intimate sharing between friends it means taking time frequently to be alone with Him who we know loves us. The important thing is not to think much but to love much and so do that which best stirs you to love. Love is not great delight but desire to please God in everything.)
Dette sitatet innkapsler vakkert essensen av mental bønn som en personlig og intim dialog med det guddommelige. Den understreker at slik bønn handler mindre om utenatlige resitasjoner eller intellektuelle øvelser og mer om å fremme en oppriktig forbindelse preget av kjærlighet og ekte hensikt. Analogien med venner som deler øyeblikk sammen minner oss om at åndelige samtaler kan være varme, autentiske og åpne, forankret i tillit og hengivenhet. Budskapet oppfordrer troende til å bruke tid dedikert til dette hellige samværet, og forsterker ideen om at hyppig, forsettlig ensomhet med Gud styrker tro og personlig vekst. Spesielt skifter sitatet oppfatningen av kjærlighet fra ren følelsesmessig nytelse til et inderlig ønske om å innrette ens liv med guddommelig vilje. Dette perspektivet utfordrer oss til å overskride overfladiske følelser og gi næring til en dypere lengsel etter å tjene og behage Gud i alle aspekter av livene våre. Det antyder at ekte kjærlighet i spiritualitet uttrykkes gjennom handlinger forankret i ekte hengivenhet snarere enn flyktige øyeblikk av glede. Vektleggingen av kjærlighet fremfor tanker fremmer en mer indre, inderlig praksis der oppriktigheten i ens intensjon betyr mer enn intellektuell strenghet. Guds kjærlige tilstedeværelse blir en kilde til trøst og veiledning, og oppfordrer troende til å dyrke et bønneliv basert på kjærlighet, ønske om tilknytning og avstå fra materielle distraksjoner. Til syvende og sist inspirerer dette sitatet oss til å se bønn som et dynamisk, kjærlig forhold som beriker vår sjel og styrer våre handlinger mot guddommelig harmoni.