Tåen min som et dødelig våpen!
(My toe as a lethal weapon!)
I sitt memoar "Reading Lolita in Teheran" utforsker Azar Nafisi litteraturens kraft på bakgrunn av den iranske revolusjonen. Gjennom sin fortelling illustrerer hun hvordan bøker kan tjene som tilflukt og kilde til styrke for kvinner i et undertrykkende samfunn. Nafisi fremhever hennes hemmelige lesegruppe, der hun og studentene hennes går inn i vestlig litteratur, og finner empowerment og solidaritet gjennom delt innsikt og opplevelser. Diskusjonene deres blir et opprør mot regimets begrensninger for frihet og uttrykk.
Sitatet "Min tå som et dødelig våpen!" Fanger den voldsomme motstandskraften og kreativiteten som Nafisi og studentene hennes legemliggjør. Det symboliserer hvordan til og med noe tilsynelatende trivielt kan bli et verktøy for trass. Dette perspektivet understreker betydningen av hverdagsobjekter og personlige fortellinger i utfordrende autoritære fortellinger, som illustrerer den dype påvirkningslitteraturen kan ha om individuell identitet og kollektiv motstand midt i motgang.