I David Mitchells roman, "The Thousand Autumns of Jacob de Zoet", dukker det opp en gripende idé: varer som har stor verdi mangler ofte en fysisk prislapp. Dette konseptet fremhever den skjulte verdien av ting som ikke er lett å kvantifisere i monetære termer. Slike gjenstander kan representere emosjonell betydning, personlige minner eller kulturell arv, og understreker hvordan de mest verdifulle aspektene ved livet ofte er utenfor økonomisk rekkevidde.
Sitatet antyder at sann verdi overskrider ren kostnad og utfordrer vår oppfatning av verdi i et materialistisk samfunn. Det fungerer som en påminnelse om å sette pris på de immaterielle skattene vi har kjære, som kan være langt mer tilfredsstillende enn noen prissatt vare. Gjennom denne fortellingen oppfordrer Mitchell leserne til å utforske de dypere betydningene bak det de verdsetter.