Herregud, "sa mannen min med et gisp og leste videre." Han slo tre menn i bevisstløshet? Alene? Hva er dette, hukende tiger, skjult voldtektsmann? Flyr han og løper over tretopp? Hvor lenge er neglene hans? Hva tror du hans rekord for menneskets juling er? Trenger vi fire karer i huset til enhver tid? Trenger vi fem? Jeg kunne starte et band og vi kunne øve her.
(Oh my God," my husband said with a gasp, reading further. "He beat three men into unconsciousness? Alone? What is this, Crouching Tiger, Hidden Rapist? Does he fly and run across treetops? How long are his nails? What do you think his record for man beating is? Do we need four guys in the house at all times? Do we need five? You know, I could start a band and we could practice here.)
I et humoristisk øyeblikk reagerer forfatterens mann med vantro mens han leser om en mann som på egenhånd har beseiret tre andre menn. Hans utrulige spørsmål gjenspeiler en blanding av bekymring og satire, da han forestiller seg bragdene til denne antatte krigeren. Henvisningen til "Crouching Tiger" tilfører et lag med absurditet til å miste om denne personen har ekstraordinære evner. Hans over-the-top forslag om å trenge flere mennesker rundt for sikkerhet illustrerer latterligheten i situasjonen.
Laurie Notaros fortelling fanger absurditeten i hverdagen, og bruker ektemannens overdrevne bekymringer for å kommentere de ville historiene vi møter. Hans kommentarer underholder ikke bare, men resonerer også med måtene vi noen ganger reagerer på bisarre nyheter. Denne blandingen av humor og satire fremhever forfatterens dyktighet til å reflektere over samfunnsatferd samtidig som den opprettholder en lystig tone, og ber leserne le av ytterpunktene i menneskets fantasi.