Ute i Saxe-Coburg Street sto hun stille et øyeblikk og så på hagene. Han kysset meg, tenkte hun. Han gjorde farten; Det gjorde jeg ikke. Tanken var en overveldende en og investerte den hverdagslige verdenen om henne, torgets verden, av trær, av mennesker som gikk forbi, med en nysgjerrig glød, en chiaroscuro som gjorde alt dyrebart. Det var følelsen, forestilte hun seg at man hadde da man garanterte en visjon. Alt blir endret, blir mer velsignet, noe som gjør omgivelsene til et hellig sted.
(Out in Saxe-Coburg Street she stood still for a moment and looked at the gardens. He kissed me, she thought. He made the move; I didn't. The thought was an overwhelming one and invested the everyday world about her, the world of the square, of trees, of people walking by, with a curious glow, a chiaroscuro which made everything precious. It was the feeling, she imagined, that one had when one vouchsafed a vision. Everything is changed, becomes more blessed, making the humblest of surroundings a holy place.)
I Saxe-Coburg Street tar hovedpersonen en pause for å reflektere over et nylig intimt øyeblikk, der hun husker et kyss som ble initiert av mannen hun tenker på. Denne erkjennelsen imponerer hennes verdslige omgivelser - hagene, trærne og forbipasserende - med en nyvunnet betydning, og forvandler det vanlige til noe ekstraordinært og dyrebart.
Følelsene hennes skaper en slående kontrast, en chiaroscuro -effekt på miljøet hennes, noe som gjør at selv de...