Folk er så føyelige akkurat nå. Det er nesten som om god regjering betyr når politikerne lyver for oss for vårt eget beste, for allmennhetens beste, og dårlig regjering er når politikere lyver for sine egne egoistiske interesser.
(People are so docile right now. It is almost as if good government means when the politicians lie to us for our own good, for the public good, and bad government is when politicians lie for their own selfish interests.)
Dette sitatet av James Bovard kritiserer gripende det moderne forholdet mellom borgere og deres regjeringer, og kaster lys over en foruroligende selvtilfredshet. Det antyder at samfunnet har blitt altfor medgjørlig eller passivt, og aksepterer til og med bedrag så lenge det er innrammet som å være for "allmennhetens beste." En slik situasjon byr på store etiske og politiske utfordringer. Ideen om at «god regjering» defineres ved at politikere lyver «for vårt eget beste» reflekterer en kynisk oppfatning av styresett hvor tilliten og åpenheten man forventer i et demokratisk system antas å være kompromittert av paternalistiske holdninger. Det reiser spørsmålet om hvor mye bedrag som bør tolereres hvis det er rettferdiggjort som fordelaktig for befolkningen som helhet.
Dessuten blir skillet mellom god og dårlig regjering utvisket. Hvis politikere som lyver for å tjene allmenne interesser anses som akseptable, hvordan holder man dem ansvarlige eller skiller uselvisk ledelse fra egoisme? Sitatet oppfordrer til kritisk refleksjon over den delikate balansen mellom å beskytte offentlig velferd og opprettholde ærlighet, integritet og tillit til styresett. Det understreker faren for passivitet blant befolkningen siden ukritisk aksept kan føre til erosjon av demokratiske verdier og friheter. Bovards innsikt inviterer oss til å gå inn for åpenhet og årvåkenhet i politisk oppførsel, og understreker at bedrag, uavhengig av hensikt, til slutt risikerer å undergrave grunnlaget for rettferdighet og demokrati.