Passasjen fremhever forestillingen om at mennesker er i stand til å forårsake skade på hverandre på grunn av en iboende ondskapsfullhet. Dette begrepet menneskelig ondskap antydes å være en tidløs egenskap, noe som antyder at slik atferd har eksistert gjennom historien og sannsynligvis vil vedvare i fremtiden.
Videre påpeker det at noen individer ser ut til å glede seg over lidelsen de påfører andre. Denne observasjonen understreker et mørkere aspekt av menneskets natur, der grusomhet og ondskap ikke bare er til stede, men kan nytes av de som utfører den, og understreker kompleksiteten og dualiteten i menneskelig atferd.