Refleksjon over virkningen av absolutt stillhet og ekstrem isolasjon på en ung mann som er arrestert antyder en dyp analyse av arten av den menneskelige fantasien. Forfatteren stiller spørsmål ved hvilken grad disse ugunstige forholdene kan føre noen til gale, eller tvert imot, tillater ham å utvikle et rikt og levende indre liv der kreativiteten blomstrer. Paradokset mellom fysisk fengsel og sinnsfrihet er sentralt i observasjonen Hovedpersonen ser ut til å oppleve en intens evne til å drømme og skape imaginære verdener til et poeng av å bli transportert til disse realitetene. Dette fantasifulle livet er så ekte og kraftig at han begynner å tro at han virkelig opplever alt tankene hans skaper. Denne dualiteten mellom ytre begrensninger og indre frihet fremhever motstandskraften til den menneskelige ånd i møte med alvorlige motganger