Sitatet fra Henri Charrières "Papillon" gjenspeiler et kritisk syn på det moderne samfunnets nådeløse jakt på teknologiske fremskritt. Det antyder at denne besettelsen av fremgang ofte fører til en hektisk livsstil, som får individer til å prioritere bekvemmelighet fremfor meningsfulle menneskelige forbindelser. Den kontinuerlige driften etter nye oppfinnelser kan svekke vår evne til medfølelse og forståelse, ettersom livets kjas og mas gir lite rom for ekte omtanke for andre.