Siden vi bare har gjort turen alene Og den kjærligheten deles aldri, Vismannen tenker på ham før det grå håret hans ... Det er vanskelig å lære det eldre: Som vi er alene
(Since we have only made the trip alone And that love is never shared, The sage thinks of him before his gray hair ... It is hard to learn it elderly: As we are alone)
I sitatet fra Jean Anouilh er det en refleksjon over ensomhet og kjærlighetens natur. Det antyder at livets reise ofte oppleves alene, og ekte kjærlighet forblir en personlig affære, aldri helt delt med andre. Dette fremhever en følelse av isolasjon som kan følge med aldring, slik visdom oppnådd gjennom årene fører til en realisering av ens ensomme vei.
Omtalen av vismannen og grå håret peker på visdom og forståelse som følger med alderen, men understreker også vanskeligheten med å akseptere ensomhet. Det understreker at til tross for kjærlighetens emosjonelle kompleksiteter, kan det til slutt forlate enkeltpersoner som føler seg isolert når de navigerer i livet på egen hånd.