Elevene ble fikset i posisjonen til bred svart utvidelse som betyr hjernedød, og som tydeligvis aldri ville svare på lys igjen.
(pupils were fixed in the position of wide black dilatation that signifies brain death, and obviously would never respond to light again.)
I sitt gripende verk, "The Year of Magical Thinking", tilbyr Joan Didion en dyp utforskning av sorg og tap. Hun reflekterer over de opprivende opplevelsene rundt ektemannens sykdom og eventuell død, og formidler den dype emosjonelle effekten som slike hendelser har på ens liv.
Et spesielt slående øyeblikk illustrerer dødens finalitet når Didion beskriver tilstanden til ektemannens elever, fikset og utvidet, et klart tegn på hjernedød. Dette bildet understreker tapens ugjenkallelige natur, og signaliserer et punkt der Hope forsvinner, og etterlater et uutslettelig preg på sorgprosessen.