Sitatet gjenspeiler ideen om at selv om selvtillit kan betraktes som en luksus, er jakten på å forstå seg selv og ens opplevelser essensiell. Det antyder at folk ofte sliter med tvil og usikkerhet, noe som kan forhindre at de virkelig undersøker livet. Denne prosessen med selvutredning, selv om den er utfordrende, blir fremstilt som den mest tilfredsstillende måten å leve på.

I hovedsak krever det undersøkte livet mot og introspeksjon, og oppfordrer enkeltpersoner til å konfrontere sine tanker og følelser i stedet for å ignorere dem. Forfatteren fremhever at til tross for vanskene som kan oppstå fra denne reisen med selvoppdagelse, er det til syvende og sist det som gir mening og verdi til livet.