Hun ville ikke ta farvel. Hun ønsket ikke å ytre de to død-lydende ordene. Hun snudde seg for å se på Taiga. Det er aldri farvel, Edme, sa Winks. Det er bare Slaan Boladh.slaan Boladh? Edme gjentok
(She did not want to say good-bye. She did not want to utter those two dead-sounding words. She turned to look at her taiga.It's never good-bye, Edme, said Winks. It's merely slaan boladh.Slaan boladh? Edme repeated)
I denne passasjen kjemper karakteren Edme med vanskeligheten med å ta farvel, et følelse som føles tungt og endelig. Hun synes det er vanskelig å artikulere følelsene sine og reflekterer i stedet over omgivelsene, nærmere bestemt hennes tilknytning til taigaen eller skogen. Denne innstillingen representerer komfort og fortrolighet for Edme, noe som gjør avskjeden enda mer utfordrende.
Winks gir trygghet ved å introdusere konseptet "Slaan Boladh", som antyder at avskjeden ikke trenger å være permanent. Denne frasen innebærer at farvel kan omdefineres; De kan representere en overgang i stedet for en slutt. Gjennom denne dialogen dukker ideen om kontinuitet og håp opp, og hjelper Edme med å takle følelsene sine rundt farvel.