Hun følte seg verdiløs og hul. Det var ikke noe håp om å fikse dette. Og når håpet er borte, er tiden straff.
(She felt worthless and hollow. There was no hope of fixing this.And when hope is gone, time is punishment.)
I Mitch Alboms "The Time Keeper" opplever hovedpersonen dyptgripende følelser av verdiløshet og tomhet. Denne emosjonelle uroen får henne til å tro at det ikke er noen mulighet for endring eller forløsning i livet hennes. Vekten av disse følelsene blir uutholdelig, mens hun sliter med forestillingen om at tiden, i stedet for å være en healer, fungerer som en konstant påminnelse om hennes lidelse.
følelsen av at "Når håpet er borte, understreker tiden straff" understreker hvordan fortvilelse kan få hvert øyeblikk til å føles som en byrde. I stedet for å tilby en sjanse for helbredelse eller vekst, forvandles tiden til en undertrykkende styrke, og utdyper hennes følelse av fortvilelse. Denne kraftige refleksjonen omslutter effekten av håpløshet på ens livsoppfatning og den nådeløse tidenes gang.