Hovedpersonen reflekterer over hennes tro på at uvennlighet i andre stammer fra personlige kamper snarere enn iboende dårlighet. Hun forstår at de som opptrer negativt ofte har dypere problemer som påvirker deres oppførsel. Dette perspektivet fremmer en følelse av empati snarere enn skjønn.
Hun tar til orde for medfølelse mot individer som har vansker, og antyder at medlidenhet skal erstatte forakt. Denne innsikten illustrerer hennes forståelse av menneskets natur, og understreker viktigheten av godhet som svar på lidelse.