Hun hadde ikke lært av å lese det at utroskap var bra eller at vi alle skulle bli sansgående. Gikk folk alle i streik eller drar vestover etter å ha lest Steinbeck? Gikk de hvalfangst etter å ha lest Melville? Er folk ikke litt mer sammensatte enn det?
(She had not learned from reading it that adultery was good or that we should all become shysters. Did people all go on strike or head west after reading Steinbeck? Did they go whaling after reading Melville? Are people not a little more complex than that?)
I "Reading Lolita in Teheran" utforsker Azar Nafisi litteraturens innvirkning på individer, og stiller spørsmål ved den forenklede forestillingen om at å lese visse forfattere fører til ensartet atferd eller tro. Hun utfordrer ideen om at eksponering for verk som Steinbeck eller Melville direkte ber leserne om å endre livene sine drastisk, for eksempel å gå i streik eller ta ut på eventyr. Nafisi hevder at forholdet mellom litteratur og personlig handling ikke er så greit.
Nafisi understreker kompleksiteten i menneskets natur, og antyder at leserne engasjerer seg i litteratur på et dypere nivå. Hun mener at mennesker tolker tekster på forskjellige måter, påvirket av deres unike opplevelser og kulturelle kontekster. Dette nyanserte perspektivet understreker litteraturens rolle i utformingen av tanke og identitet, i stedet for å diktere handlinger eller moralske konklusjoner.