Hun visste at bekymringene som kom frem om natten var de du måtte ta hensyn til, for de uskarpe begrunnet tanke, sugde klarhet fra enhver vurdering av ens situasjon, og kunne føre et sinn rundt i sirkler, og etterlot en tappet og dårlig temperert. Og hvis det ikke var noen som var i nærheten med å diskutere disse bekymringene, vokste de i betydning i fantasien, enten de var forankret i god forstand eller ikke.
(She knew the worries that came to the fore at night were the ones you had to pay attention to, for they blurred reasoned thought, sucked clarity from any consideration of one's situation, and could lead a mind around in circles, leaving one drained and ill-tempered. And if there was no one close with whom to discuss those concerns, they grew in importance in the imagination, whether they were rooted in good sense or not.)
Hovedpersonen erkjenner at bekymring for nattetid ofte avslører dypere bekymringer som må tas opp. Disse tankene kan skjule rasjonalitet og skape forvirring, og til slutt føre til emosjonell utmattelse. Slike følelser forsterkes i ensomhet, noe som gjør det avgjørende å konfrontere dem i stedet for å la dem feste ukontrollert.
Når enkeltpersoner mangler noen til å dele byrdene sine med om natten, kan bekymringene deres omformes til viktige problemer, uavhengig av deres opprinnelige fortjeneste. Denne isolasjonen kan overdrive frykt og bekymringer, og illustrerer viktigheten av tilknytning og åpen kommunikasjon for å opprettholde mental klarhet og velvære.