Hun så ham ta trompet fra saken og passet på munnstykket. Hun så på da han løftet den til leppene, og så, så plutselig, fra den lille koppen metall mot kjøttet, ville lyden sprekke ut som en strålende, strålende kniv som delte luften. Og det lille rommet ville gjenklang og fluene, spratt ut av torpor, ville surre seg rundt og rundt som om å ri de virvlende tonene.
(She watched him take the trumpet from its case and fit the mouthpiece. She watched as he raised it to his lips and then, so suddenly, from that tiny cup of metal against his flesh, the sound would burst out like a glorious, brilliant knife dividing the air. And the little room would reverberate and the flies, jolted out of their torpor, would buzz round and round as if riding the swirling notes.)
I passasjen blir observatøren betatt av øyeblikket mens musiker forbereder seg på å spille trompet. Hun er vitne til den nøye håndteringen av instrumentet, fra å fjerne det fra saken til å montere munnstykket, som bygger forventning for lyden som er i ferd med å dukke opp. Bildene formidler en følelse av forventning og ærbødighet for den musikalske handlingen som er i ferd med å utfolde seg.
Mens han spiller, sprenger musikken ut med en spennende intensitet, beskrevet som en "strålende, strålende kniv" som skiver gjennom stillheten i rommet. Lyden fyller ikke bare plassen, men styrker også miljøet, vekker fluene og får dem til å danse rundt energisk. Denne livlige scenen fremhever den transformative kraften i musikk, og gjør et vanlig øyeblikk til noe magisk og levende.