Steve er urolig av mange ting. Han er tjuetre, ble oppvokst i Virginia, og har ideen om at California er begynnelsen på slutten. Jeg føler det er sinnssykt, sier han, og stemmen hans synker. Denne kyllingen forteller meg at det ikke er noen mening med livet, men det betyr ikke noe, vi vil bare flyte rett ut. Det har vært tider jeg hadde lyst til å pakke sammen og ta av til østkysten igjen, i det minste hadde jeg et mål. I det minste der forventer du at det kommer til å skje. Han tenner en sigarett for meg og hendene rister. Her vet du at det ikke kommer til.
(Steve is troubled by a lot of things. He is twenty-three, was raised in Virginia, and has the idea that California is the beginning of the end. I feel it's insane, he says, and his voice drops. This chick tells me there's no meaning to life but it doesn't matter, we'll just flow right out. There've been times I felt like packing up and taking off for the East Coast again, at least there I had a target. At least there you expect that it's going to happen. He lights a cigarette for me and his hands shake. Here you know it's not going to.)
Steve, en 23-åring fra Virginia, er dypt uoppgjort av sine opplevelser i California, som han oppfatter som en harbinger av undergang. Han uttrykker sin frustrasjon over de nihilistiske synspunktene fra andre, og føler seg blottet for hensikt når han tenker på livet sitt. Denne følelsen av meningsløshet veier tungt på ham, og ber om tanker om å vende tilbake til østkysten der han følte en klarere retning og formål.
Hans uro manifesterer seg fysisk mens han tenner en sigarett, med risting av hender som reflekterer hans indre uro. Kontrasten mellom hans tidligere forventninger i Virginia og usikkerheten i hans nåværende liv i California fremhever hans kamp. Steve lengter etter kjennskapen til hjemmet og en klarere vei, og føler seg fanget på et sted som gir ham liten tro på en fremtid han kan tro på.