Klassen gikk i orden, og de etter ble enklere. Jeg var entusiastisk, naiv og idealistisk, og jeg var forelsket i bøkene mine.
(The class went all right, and the ones after became easier. I was enthusiastic, naive and idealistic, and I was in love with my books.)
I "Reading Lolita in Teheran" reflekterer Azar Nafisi over sine erfaringer med å lære litteratur i Iran, og understreker de første utfordringene som gradvis ble mer håndterbare over tid. Hennes lidenskap for bøker og litteratur fremmer hennes entusiasme og former utsiktene hennes, noe som forblir optimistisk til tross for de omkringliggende vanskene.
Nafisis naive og idealistiske tilnærming fremhever hennes dype kjærlighet til litteratur og dens kraft til å inspirere. Gjennom sin fortelling illustrerer hun hvordan bøker fungerte som tilflukt og en kilde til håp i en tid med politisk uro, og viser den dype effekten av å lese på både personlige og kollektive opplevelser.