Skogens død er slutten på livet vårt.
(The death of the forest is the end of our life.)
Sitatet understreker tydelig den iboende sammenhengen mellom helsen til skogene våre og menneskelig eksistens. Skoger er ikke bare samlinger av trær; de er komplekse økosystemer som opprettholder nesten alle livsformer på jorden. De renser luften vi puster inn, regulerer klimaet, opprettholder biologisk mangfold og gir viktige ressurser som mat, medisiner og råvarer.
Når vi vurderer skogens død, signaliserer det mer enn bare miljøforringelse – det varsler en potensiell kollaps av den økologiske balansen som er avgjørende for menneskets overlevelse. Tapet av skog akselererer klimaendringene, noe som fører til ekstreme værhendelser, stigende havnivåer og forstyrrede værmønstre som truer landbruket og ferskvannsforsyningen.
Utover økologiske funksjoner, legemliggjør skoger også kulturell og åndelig betydning på tvers av forskjellige samfunn. Ødeleggelsen deres eroderer kulturelle identiteter og kobler samfunn fra deres naturarv.
Dette sitatet minner oss om vårt kollektive ansvar for å bevare og restaurere skog. Skogbevaring og bærekraftig forvaltning er avgjørende for å forhindre økologisk kollaps. Det utfordrer oss til å tenke på de langsiktige konsekvensene av våre handlinger – det være seg avskoging, forurensning eller klimaendringer – og oppfordrer til bevisst forvaltning av naturressurser. Beskyttelse av skog er ikke bare et miljøspørsmål; det er et moralsk imperativ fordi vår fremtid avhenger av det. Skogens død ville virkelig markere slutten på livet vårt, og signalisere det presserende behovet for miljøbevissthet og handling på global skala.
---Dorothy Stang---