Faktum er at jeg ikke vet hva jeg vil, og jeg vet ikke om jeg gjør det rette. Jeg har alltid blitt fortalt hva som har rett-og plutselig vet jeg ikke lenger. Jeg vet hva jeg ikke vil, men jeg vet ikke hva jeg vil, 'sa hun og så ned på iskremen hun knapt hadde rørt.
(The fact is I don't know what I want, and I don't know if I am doing the right thing. I've always been told what is right-and suddenly I don't know anymore. I know what I don't want, but I don't know what I want,' she said, looking down at the ice cream she had hardly touched.)
I memoarene hennes uttrykker Azar Nafisi en dyp følelse av usikkerhet angående hennes ønsker og valg. Hun reflekterer over et liv formet av ytre forventninger, der hun alltid ble veiledet av definisjoner av rett og galt. Nå, overfor friheten til å velge, sliter hun med å identifisere sine sanne ønsker og behov. Denne interne konflikten avslører kompleksitetene i selvoppdagelse og presset fra samfunnsnormer.
Fortelleren erkjenner sin bevissthet om hva hun ikke vil, men føler seg tapt når det gjelder å uttrykke det hun virkelig ønsker. Dette øyeblikk av sårbarhet, symbolisert av hennes uståtte iskrem, illustrerer hennes emosjonelle uro og nøling. Nafisi fanger essensen av en felles menneskelig opplevelse - å ødelegge forvirringen av personlig identitet midt i skiftende perspektiver.