Det amerikanske aksjemarkedet var nå et klassesystem, forankret i hastighet, av haves og har ikke. Havene betalte for nanosekunder; Hav-ikke hadde ingen anelse om at en nanosekund hadde verdi.
(The U.S. stock market was now a class system, rooted in speed, of haves and have-nots. The haves paid for nanoseconds; the have-nots had no idea that a nanosecond had value.)
Det amerikanske aksjemarkedet har utviklet seg til et system som skarpt deler deltakerne i to forskjellige klasser: de som har råd til å utnytte teknologi for hastighet, og de som ikke kan. De velstående investorene, eller "haves", investerer stort i avansert teknologi som lar dem utføre handler i brøkdeler av et sekund, og få en fordel i forhold til andre. Dette har skapt en betydelig forskjell i hvor effektivt forskjellige markedsaktører kan operere.
På den annen side forblir "Have-Nots", som stort sett består av hverdagsinvestorer, uvitende om vanskeligheter og fordeler som leveres av høyhastighetshandelssystemer. Deres manglende kunnskap om betydningen av nanosekunder i handel betyr at de ofte er en ulempe, og ikke kan konkurrere på en markedsplass som stadig er drevet av teknologi og hastighet. Denne situasjonen fører til en grunnleggende ulikhet i markedsdeltakelse, og fremhever kompleksitetene i moderne finans.