Så la de seg også på madrasser fylt med halm, hørte fluenes musikk for å surre dem i søvn, holdt hverandres hender mens de slumret, og tenkte på miraklene som kjærligheten gjør sin vilje med i verden.
(Then they, too, lay down on mattresses stuffed with straw, hearing the music of the flies to buzz them to sleep, holding each other's hands as they dozed, thinking of the miracles by which love works its will in the world.)
I det fredelige øyeblikket som beskrives finner karakterene trøst i hverandres nærvær mens de ligger på halmfylte madrasser. Den milde summingen av fluer fungerer som et beroligende bakteppe, og innkapsler en rolig atmosfære som forsterker båndet deres. Mens de sovner, holder de hender, og symboliserer deres forbindelse og delte opplevelser.
Når de bukker under i dvalen, driver tankene deres til kjærlighetens utrolige natur og dens transformerende kraft. Denne refleksjonen fremhever den dype innvirkningen kjærlighet har på livene deres, og illustrerer hvordan den kan manifestere seg på uventede måter og fremme en følelse av undring i verden rundt dem.
