Det er bare en ting en forfatter kan skrive om: hva som er foran sansene hans i skrivende øyeblikk ... Jeg er et innspillingsinstrument ... Jeg antar ikke å innføre historieplottkontinuitet ... i den grad jeg lykkes med direkte innspilling av visse områder av psykisk prosess, kan jeg ha begrenset funksjon ... Jeg er ikke en underholder ...
(There is only one thing a writer can write about: what is in front of his senses at the moment of writing... I am a recording instrument... I do not presume to impose story plot continuity... Insofar as I succeed in Direct recording of certain areas of psychic process I may have limited function... I am not an entertainer...)
I "Naked Lunch" uttrykker William S. Burroughs sitt syn på at en forfatters hovedfokus skal være på den umiddelbare sanseopplevelsen i skrivende øyeblikk. Han oppfatter seg selv som bare et verktøy for å registrere disse opplevelsene i stedet for en historieforteller drevet av en sammenhengende plot eller tradisjonell fortellerstruktur. Burroughs understreker ektheten av å fange rå følelser og tanker direkte når de forekommer i forfatterens sinn.
Ved å beskrive seg selv som et "innspillingsinstrument", distanserer han seg fra rollen som underholder, og fremhever en forpliktelse til å utforske dypet av den menneskelige psyken i stedet for å lage lineære historier. Dette perspektivet utfordrer konvensjonell historiefortelling og prioriterer ektheten av personlig erfaring fremfor strukturert fortellingskontinuitet.