Epictetus lærer at selv om eksterne hendelser er forhåndsbestemt av skjebnen og utover vår innflytelse, kan vi velge hvordan vi skal svare på dem. Han understreker viktigheten av å opprettholde en rolig og dispassionat holdning til livets forekomster. Derimot har enkeltpersoner ansvaret for sine egne handlinger, som de kan regulere gjennom selvdisiplin og introspeksjon. Denne forståelsen hjelper til med å dempe lidelse, da den stammer fra å forsøke å kontrollere det ukontrollerbare eller ignorere hva vi faktisk kan endre.

Han tar også til orde for en pliktfølelse overfor medmennesker som en del av det sammenkoblede universet. Ved å overholde disse prinsippene for aksept og selvkontroll, kan enkeltpersoner arbeide for å oppnå ekte lykke. Til syvende og sist inspirerer Epictetus leserne til å fokusere på sitt indre liv, samtidig som de bidrar positivt til den kollektive menneskelige opplevelsen.