Tolkien så på historien om Beren og Tinuviel som en prototype for et tilbakevendende tema i hans arbeid, spesielt i sammenheng med hobbyer. Han mente at betydelige endringer i historien ofte oppstår fra handlingene til de tilsynelatende ubetydelige og maktesløse, snarere enn fra de mektige eller guddommelige herskere. Dette perspektivet gjenspeiler et dypere eventyr og kristen tro på lykkelige avslutninger, der de undertrykte gjenvinner sin glede og rettmessige sted.
Denne ideen var spesielt resonans for Tolkien, spesielt etter å ha vært vitne til den store krigen, der vanlige individer spilte sentrale roller i utformingen av globale hendelser. Slike opplevelser kan ha påvirket hans tro på at selv de som virker svake, kan ha stor innvirkning på historiens forløp, og forsterker forestillingen om at heroisme ofte finnes i det mest ydmyke av karakterer.